Ekstrem forvandling

Hvis det skulle være noen som helst tvil: Warlocks har drevet med hip-hop siden krigen, minst. Og alt var mye bedre «back in the days». Tiden går, Warlocks består, lyder refrenget på denne skiva.

Men tross en del masing om hvor ekte de er, og om «hip-hop kids nå til dags»: de smågretne gamle gubbene har fortsatt en del å komme med. Siden sist har de totalrenovert sitt lydbilde til det nesten ugjenkjennelige. Hawks streite produksjoner er byttet ut med rare synth-toner og lyden av skranglete old-school rap, gammel electro og g-funk. De før så strenge hip-hop-puristene har nå syngerefrenger på ti av fjorten spor! Sjekk for eksempel den utflippa Tommy Tee-signerte «Militant Musicfreaks» og den herlige cheezy 80-talls rap-balladen «You and Me», og du forstår at ting har forandret seg drastisk siden sist. Warlocks virker mer avslappet. De viser til og med tegn til selvironi, med linjer som: «Truth be told/my youth is old/dream of the new Volvo with the Cruise-Control».

Men selv om forandringen fryder, er ikke dette noen genistrek av et album. Låtmaterialet er for ujevnt. Og selv om gutta kanskje er født med Adidas shelltoes på beina, er de absolutt ikke rappere i verdensklasse av den grunn. Det spørs hvordan Warlocks-fansen vil reagere, men The Neverending Story er uansett et sjarmerende og uforutsigbart gjensyn med norsk raps «grand old boys».