Eminent Eminem

8 Mile er basert på livet til Eminem (Marshal Mathers III), og tar oss med tilbake til 1995. Vi møter fabrikkarbeideren Jimmy Smith Jr. (Eminem) etter at han har slått opp med den gravide kjæresten sin og flyttet hjem tilbake til den ustabile moren i en campingvogn-park. Han er elsket av sin yngre søster og hatet av morens lugubre alkoholiserte kjæreste. Samtidig drømmer han om å bli en stor ræppstjerne, og komme seg ut av elendigheten i forfalne 8 Mile, grensen mellom Detroit by og de nordlige drabantbyene.

Spørsmålet alle stiller seg er: Kan Eminem skuespille? Ja, definitivt. Ikke overspillende. Naturlig. Mannens utrolige karisma griper deg fra første frame, og den gir ikke slipp før vi ser rulleteksten. Man må bare digge karen som ikke tar dritt fra noen, og som er totalt overlegen når det kommer til å ræppe feite improviserte rhymes.

Retter vi søkelyset bort fra Eminem, må det sies at vi får levert et godt stykke arbeid fra regissør Curtis Hanson, mannen bak

LA Confidential og Wonder Boys. Hanson, som er nærmere 60 år, har ingen problemer med å gi en troverdig skildring av 90-tallsungdom i en av Detroits forfalne drabantbyer. Bildene til fotograf Rodrigo Prieto (Elskede kjøtere) er rue og rå, kameraet ofte håndholdt, og så tett opp i skuespillerne at man nesten føler seg spyttet på. Og tro meg, her er det mye munnbruk. Om du er en av dem som ikke liker hip hop, og dermed tror at filmen ikke er noe for deg, tar du feil. Det skader nok ikke å være glad i ræpp, men dette er en glitrende film uavhengig av musikken. En liten skuffelse for alle Eminem-fans, er at det sjelden er hans musikk vi får høre gjennom filmen. Men filmen er så suggerende at du ikke bryr deg om at hit-en «Lose yourself» ikke dukker opp før etter at filmen er ferdig.