En tom besvergelse

En

necromancer er en magiker med en spesiell kontakt med dødsriket. Han kan vekke de døde til liv. Han fyller verden rundt seg med levende døde. Zeromanceren, på sin side, vekker meningsløsheten til live og fyller omgivelsene med tomhet.

Platetittelen er en besvergelse satt sammen av algebraens vanligste symboler for det som har ukjent mening: x, y og z. Dessverre tilbyr ikke bandet nok substans til at lytteren kan løse ligningene, og Zzyzx forblir en meningsløs størrelse. Jo da, refrengene er fengende, men ikke mer enn man forventer av et poporientert band. Noe ved den lettbente, luftige produksjonen minner om A-has Minor Earth, Major sky. Det låter proft, som ganske ordinær popmusikk.

Noen ganger er popmusikk enerverende, men veldig sjelden provoserende. Zeromancers blanding av pop, goth og metall, derimot, er det fullt mulig å hisse seg opp over. Kan det være måten bandet poserende ikler seg opprørske uttrykksformer og i prosessen tømmer dem for subversivitet? De babe-aktige fuzzgitarene matcher vokalist Alex Møklebusts stylisthår. Bransjetriks følger bransjetriks i et forsøk på å sikre et levebrød. Enhver misnøye sederes bort. Ikke engang Seigmens engang så ufordragelige pretansiøsitet er igjen. Intet meddelelsesbehov.

Vokt dere, mennesker og dyr, for Zeromancerens fargeløse intethetsmagi.