Et lite stykke nordmann

Har du registrert de konflikter som noen ganger ulmer i korridorene på instituttet? Hvordan voksne mennesker kan bli bitre, krakilske og nesten voldelige i sine utfall mot kolleger, tilsynelatende over spørsmål av en nesten ubetydelig faglig art? Kort sagt: Har du noensinne lurt på hva som foregår i hodene til akademikere?

I serien «bøker om mannfolk som ikke har det så greit», har vi denne uka kommet til Eidsvoll-historiker Torleif R. Hamres debutbok, novellesamlingen Norgeshistorier. Og i denne boka, som i de foregående, avsløres en serie innblikk i fremmedgjøringen, kommunikasjonsproblemene, begjærmalplasseringen og det sviktende samsvaret mellom intensjoner og resultat som ofte preger livet til norske mannlige litteraturfigurer. Skal man tro bøkene, er det jammen ikke så jævla enkelt bestandig. Og det er det jo ikke i det virkelige livet heller, det er bare å se på videregåendekarakterer, skilsmissestatistikk og pappagruppa i Venstre.

Det er etter hvert blitt så mye av dette at nye bøker i serien (og «serien» er for ordens skyld et retorisk grep, det er ikke snakk om en faktisk serie) risikerer å bli stående som patetisk sutring. Heldigvis ender ikke Hamre i den fella. Han blir stående igjen som en relativt sympatisk forfatter, og om de åtte novellene ikke bestandig er voldsomt engasjerende, oppfyller de ambisjonen om å portrettere et nokså representativt tverrsnitt av livet som mann i dagens Norge. Jeg vil spesielt framheve hans skildring av farsrollen – hvis du ennå ikke har bestemt deg for romanprosjekt, Hamre, vil jeg anbefale deg å satse på en utdyping av nettopp livet som far.

Livet som akademiker, som han tar for seg i åpningsnovellen «Dobbeltaksekontoret», er han heller ikke så aller verst på. Spenningen mellom novellens forteller og den yngre, mer dynamiske og faglig nymotens postmodernistiske Gerhard Falk-Gregersen, som utspiller seg over hodene på mellomfagsstudenter i kantina på Niels Treschow, virker slett ikke urealistisk for noen som har sett akademias kloke hoder butte mot hverandre i virkeligheten. Problemet er bare at Dag Solstad vel har tatt monopol på å skildre den avfeldige akademikers angsbiterske livskrise. I akkurat denne sammenhengen havner havner Hamre derfor i skyggen av Solstad.