Faglig begjær
Forskning.no og viten.com
Det er en mare som rir forskningsformidlingen i store deler av den norske offentligheten: forskningsresultater presenteres som kuriosa, som noe-man- kan-bruke-ordet-sex-i-overskriften-til eller som sprek teknologi. Forskning blir ikke kommunisert som noe vesentlig, men som noe festlig. Det er ikke rart forskere vegrer seg for medieeksponering. På den annen side er knusktørre utlegninger med mengder av forbehold vanskelig å servere et publikum som langt fra er sulteforet på inntrykk. Det er ikke rart journalister vegrer seg mot å bruke forskere. Når de ikke snakker samme språk hjelper det kanskje med mellomledd. Fra før av finnes
Viten.com, fra forrige onsdag også Forskning.no. Forskningsformidling på nett er blitt et fenomen. Mens Viten.com er et idealistisk prosjekt med svært beskjedent omfang, eies Forskning.no av kremen i utdanningsnorge: Norges Forskningsråd, de fleste universitetene, og flere høgskoler og forskningsinstitutter.
Viten.com har mottoet: For deg som leser mer enn du klikker. Det er forskerne selv som skriver. Selv om dette er tyngre artikler og designet på siden er enklere og omfanget fattigere, legger Viten.com seg nærmere den rene forskningsformidlingen, og man viker ikke en tomme i retning av tabloidisering. Forksning.no tar derimot et steg inn i det journalistiske feltet, og har engasjert en liten redaksjon og et stort nett av freelancejournalister som skal fylle nettstedet med forskningsstoff. Med ett bein i hver leir burde sjansen for suksess være relativt stor, men det lurer farer langs veien. Forskning.no kan bli en evig idebase for forbrukerjournalistene i VG, men bør bli noe mer: Det kan bli mye formidling, og litt i underkant med forskning. Du slipper «Sex like bra som medisin mot smerte» (VG-nett 31.03.02), men får «Søvn mot smerte» (forskning.no11.04.02).
Det mest interessante på nettstedet befinner seg under vignetten «i fokus», hvor saker som gasskraft og aktiv dødshjelp belyses fra et akademisk synspunkt på en lettfattelig måte. Det er synd dette får relativt liten plass. Forskning.no har ikke funnet formen ennå: Mange av bidragene eksisterer kun fordi de handler om forskning, mens de ellers er tidløse og bare middels interessante. Mye har vært publisert andre steder tydeligere, og man mangler en klar prioritering av sakene på forsiden. Sidene er rene og enkle å manøvrere i, men når man har lest en sak og ønsker å lese videre på samme tema, blir man betuttet av hva slags saker som kommer opp under «relaterte artikler»: Fra «Trenger jenter og gutter forskjellig undervisning» er veien tilsynelatende kort til «Laboratoriet i polhavet» og videre til «Vil ha mer sexprat» om HIV/AIDS i Afrika. «Kinesisk byfornyelse» er neste, og slik fortsetter det.
Det er meningen at en del saker skal lages i samarbeid med institusjonene. NTNU ser ut til å ha en dominerende andel av bidragene som er laget på denne måten. Kanskje kan Forskning.no avsløre hvem av institusjonene som er best og dårligst i klassen når det gjelder formidling?