EKSEPSJONELT RARE: Keiserpingviner er som folk flest: Er du flink nok, kan du lage bra filmer om dem. Foto: Oro Film.

Fantarktiske pingviner!

Publisert Sist oppdatert

Anmeldelse

# Regi: Luc Jacquet

# Pingvinenes marsj

# Frankrike 2005 (Warner Independent Pictures)

«Dokumentar om dyr på kino?!» tenker du kanskje, mens middelmådige TV-produksjoner på Animal Planet er den første assosiasjonen som dukker opp. Men denne franske filmen har allerede bemerket seg ved å gjøre stor suksess i det ellers Hollywood-dominerte USA. En suksess som er fullstendig forståelig.

Keiserpingvinene er eksepsjonelt rare dyr. Hvert år vandrer de innover isen på Antarktis for å møte andre pingviner, slik at de kan lage små pingvinbarn i førti minusgrader. Ved å dokumentere denne begivenheten, klippe den sammen til en fortelling, legge til et godt kommentatorspor og fantastisk musikk, lykkes Pingvinenes marsj med å fortelle en engasjerende historie med minst like stort hell som en fiksjonsfilm.

Man ler når pingvinene snubler rundt på glatta, man snufser når naturen viser seg fra sin mest ubarmhjertige side, man humrer av de søte pingvinbarnas klumsete utforsking av den kalde verden de er født inn i. Og årsaken til disse reaksjonene ligger i en eneste viktig ting: at man lett kan identifisere seg med dyra der de strever med ting som kjærlighet og misunnelse samtidig som at hverdagen går sin gang.

I tillegg til at selve historien fungerer bra, så er fotoet slik det skal være i en naturdokumentar: blendende vakkert på grensen til det sublime. Den arktiske naturens kjølige skjønnhet har gåsehudpotensiale, kuldegradene slår nærmest ut fra lerretet. Det visuelle er brukt til det ytterste for å gi historien en poetisk kvalitet, og det er her denne filmen skiller seg dramatisk fra andre filmer den i første omgang kan gi assosiasjoner til.

For vi kommer usedvanlig nærme pingvinene, og det er ikke gjort noe forsøk på å etablere den typiske dette-er-dyr-og-ikke-mennesker-avstanden de fleste dokumentarer om dyr har. At våre venner i sort og hvitt fremstilles som dype og følsomme er noe som kan gi en overdrevent søtlig bismak hos enkelte. Men dersom du liker rørende historier og ikke er en feiging med forakt for det sentimentale – dette er noe annet enn Animal Planet hjemme på hybel-TV – så ta på deg vinterfrakken og vagg til nærmeste kino!

Powered by Labrador CMS