Farlig forførende

Ole Bornedal (regi)

Jeg er Dina

Northern Lights (125 min.)

På kvinnedagen, 8. mars, har Nordens dyreste film

Jeg er Dina premiere.

Filmen er basert på den første boka i Herbjørg Wassmos Dina-trilogi, der leseren følger Dinas oppvekst på et lite sted i Nord-Norge i 1860-årene. En makaber ulykke Dina forårsaker i familiens vaskehus fører til at moren dør mens faren legger henne for hat. Dina utvikler seg til å bli en slags urkvinne som forsyner seg av livet uten å ta hensyn til noen. Hun er sterk men svak, farlig men forførende, viljesterk men uten selvinnsikt.

Det er personen Dina som driver Wassmos historie fremover. Og det er personen Dina regissør Ole Bornedal har valgt å fokusere på. Med dette har Bornedal våget å skape en ny historie i et nytt medium, og lykkes. Det kan innvendes at Dina-fokuseringen gir rammefortellingen for lite plass. Men det er Dina som skaper historien, og derfor fungerer prioriteringen.

Jeg er Dina har fått mye oppmerksomhet på grunn av de kjente navnene på rollelisten. Og skuespillerne gjør en bra jobb. Gjennom Maria Bonnevie vokser Dina ut av boken som en troverdig og hel person. Også Mads Mikkelsen som Dinas eldste stesønn og Bjørn Floberg som Dinas far spiller så bra at man både hater og elsker dem. Handlingene de utfører kan være groteske, men man forstår så godt hvorfor de gjør som de gjør.

Jeg er Dina er først og fremst en dramatisk film, med storslåtte scener og fokus på de store arketypiske følelsene: smerte, lengsel, kjærlighet og død. Det er mye skriking, galskap, sex og natur. Men i motsetning til regissører som fristes til å bruke dramatiske effekter for å skjule et middelmådig manus, må Bornedal bruke sterke virkemidler fordi Wassmos Dina er den hun er. Hun kan ikke formidles uten dramatiske effekter.

Mange vil henge seg opp i at filmen er skutt på engelsk, noe som ifølge Bornedal er nødvendig for å nå et stort marked. Mulig det, men det blir distraherende når uttalen av norske stedsnavn noen ganger uttales på norsk, andre ganger på engelsk.

Men etter hvert som du venner deg til skoleengelsken fanger filmen deg. Premieredatoen alene er nok til å skremme vannet av kinogjengere med fordommer mot Wassmo, men forutinntatthet bør ikke være et hinder. Jeg er Dina er blitt en filmatisering som Wassmos fantastiske historie fortjener.