Feilfri nummer to

Jim Stärk har gjort det Led Zeppelin, Rolling Stones, Elton John og mange andre har prøvd før dem. De har dratt til et sted langt fra folk for å få full konsentrasjon og spilt inn sin andre plate «No Time Wasted». Mens de engelske supergruppene flyttet inn på slott for sine innspillinger har Jim Stärk treffende nok for sin lavmælte køntripop holdt til på Fjære Prestegård ved Grimstad. Og resultatet har blitt både sakralt og stemningsfullt. Deres debutplate, Ten Songs And Hey Hey, fikk velfortjent gode kritikker i fjor. Årets

No Time Wasted innebærer en ytterligere kvalitetsheving for et band som med denne plata har klart å skape seg en nisje i et musikalsk landskap der utrolig mange andre norske band og artister også holder til. Egenarten ligger i sarte og vakre melodier kombinert med veldig original bruk av ganske ordinære instrumenter som gitar, banjo, bass, diverse keyboards og trommer. Produksjonen på No Time Wasted er også imponerende god til å ha blitt spilt inn på en gammel prestegård. Nå har jeg hørt på denne plata daglig i flere uker, og jeg har ennå til gode å kjede meg eller finne svakhetspunkter. Jeg begynner seriøst å lure på om de ikke finnes.