Fest, Fever og Fjas

Discorevy Channel er akkurat hva det gir seg ut for å være: et show i god discostil i beste visningstid på Blindern Studenterhjem. Her mangler det ikke på dansbar musikk som får det til å vrikke litt ekstra i lesesalsfoten. Men vrikkinga er det best å overlate til de på scenen, for bevege seg er noe de sju skuespillerne kan.

Den 33. revyen på studenthjemmet innleder UKA på Blindern, som er en kollektiv produksjon av de rundt 200 beboerne på hjemmet. Revyen er godt gjennomført og vitner om at det står en samlet gjeng bak, med et felles ønske om å forlenge livet ditt. Så kan en jo spørre seg hvorvidt revyen frembringer nok latter til å forlenge livet ditt?

Revyen har en fragmentarisk oppbygning, det som binder delene sammen er bruken av velkjente discorytmer i nesten alle numre. Utover det er den eneste tematiske sammenhengen en stadig oppfordring om å feste når en er ung; noe som er best på «hjemmet» i følge gjengen på scenen. Av den grunn retter revyen seg også enkelte ganger vel mye mot hjemmets beboere. Til gjengjeld treffer numre som «Vinmonopolet» både beboere og andre ved å være både aktuell og morsom. Etter pause løfter revyen seg ytterligere, for sketsjer med syngende politikere tatt på kornet er festlige uansett hvor du skulle bo.

Mens ikke alt er like morsomt på scenen og nivået på sketsjene varierer, formidler musiker Simonsen gjennom hele revyen en stor dose spilleglede med sin trampende takt. Også skuespillerne ser ut til og trives på scenen, selv om deres klovneri enkelte ganger blir for regissert og stivt. Men når det flyter som for eksempel møtet med de to bola Securitas-vaktene og selgeren i en Homsepatrulje-parodiert stil, kunne revyen like gjerne vært framført på en profesjonell scene. For her er det Fever-fest allerede fra den fengende åpningssangen: «Uka, uka, uka, uka», selv om festen enkelte ganger blir litt fjasete.