Festoppskrift

King Midas’ nyfødte plate har fått navnet Sorry, men de høres ikke veldig beklagende ut. Dette er nemlig en skikkelig festeplate som får det til å rykke hemningsløst i rockefoten. Riktignok finner de ikke opp kruttet – her tas det i bruk oppskrifter man har hørt flere steder tidligere de siste årene. Særlig innenfor den velkjente britiske popen finnes det mange låter med en relativt lignende sound, og assosiasjonene driver lett mot band som Franz Ferdinand, i tillegg til at gutta glimter til med dansbare og småretro discorytmer.

Men om det låter noe kjent, gjør dette likevel ingenting når resultatet blir såpass bra. King Midas presenterer en helstøpt plate med fin flyt, som gir lytteren en umiskjennelig trang til å springe mot nærmeste bule med skjenkebevilgning.

Sorry begynner rett på med den catchy «As I Lay Dying», og de elleve låtene inviterer med sine fengende melodier til hemningsløs festing med store mengder øl involvert. Til tross for partyfaktoren ligger det også et snev av mørke over de ironiske tekstene, som har en tendens til å sette ting litt på spissen.

Bandet har holdt det gående i tretten år, uten at de har hatt det helt store gjennombruddet. Nå gjenstår det bare å se om King Midas med denne platen endelig har klart å skape gull.