For kroppen

Noen mener klassisk musikk er musikk for intellektet, mens populærmusikk er musikk for kroppen. Et utsagn jeg selvfølgelig er uenig i, men jeg kan imidlertid si meg enig i at en del rein popmusikk setter seg mer i kroppen enn i forstanden – et eksempel på dette er når man assosierer musikken til hendelser snarere enn til tonene isolert sett.

Med The Cardigans assosierer man til livet og kjærligheten – dette er nemlig reinspikka pop. Super Exstra Gravity byr på svært fengende refrenger med bandets sedvanlige «alternative» tilnærming, men denne gangen er svenskene røffere. The Cardigans har, etter en jordomseiling og millioner i bandkassen, returnert til Nina Perssons garasje og spilt rett inn på båndet (noe de selvfølgelig ikke har gjort). Og det er kroppen som danser, ikke intellektet.

Super Extra Gravity er nær den perfekte plata for kroppen. Nina skriker ut om kjærligheten og den lengselsfulle mollakkorden er aldri langt unna: «I would rather just die/Go to hell and crawl back/Than let you go». Kroppen blir likevel litt slapp av all pathosen, derfor er radiosingelen «I need some fine wine and you, you need to be nicer» et kjærkomment avbrekk.

Stripp det ned, gjør det hardere, dyrk særpreget – hva enn oppskriften er så har Cardigans forstått det.