Forskerne slår tilbake

Forsker? Et bustehode i hvit frakk omgitt av boblende reagensrør og støvete bokstabler? Dr. Strangelove? Noe med Kristian Birkeland og kunstgjødsel og Norsk Hydro ... Forskning? Noe veldig viktig, ja ... Nyere amerikansk forskning som viser at DONUTS DREPER.

Er disse uklare bildene årsak til at forskning taper kampen om budsjettkronene, trass entusiastiske forsikringer om at forskning er fremtiden? Medieprofessor Skretting og SINTEF-direktør Sand har en mistanke om det. I Fortellinger om forskning gir de andre bilder av norsk forskning og forskere: Ekteparet Moser som ligger i fronten i den internasjonale jakten på hukommelsen. Synnøve Matre som samler barnesamtaler. Ingeniøren som oppfant en flis og mer enn 500 nye arbeidsplasser. En slags pent innbundet coffetablebook om forskning der du kan plukke det som interesserer.

Forfatterne imponerer med å lage gode historier ut av noe som i utgangspunktet lover lange gjesp. Forskerportrettene sliter likevel med klisjeer. Som den unge kvinnen med det lyse håret og den gamle professoren som sammen bygger minikraftverk til norske småbrukere. Mens forskningen er beskrevet slik at «alle kan forstå» er referansene til «Norges forskningsråd», «OECD-målet» for innsidere. Noen faktabokser savnes.

Fortellinger om forskning bør inspirere andre enn politikerne: Forfattere og journalister minnes om at her ligger det bra stoff. En undersøkelse viste at mens resten av Europas skolebarn oppfattet forskeren som en helt, så norske skoleelever på forskeren som en distré rotekopp. Naturfagboka for 8. klasse trenger absolutt noen fortellinger à la

Fortellinger om forskning. Også forskere fra hovedfagsspirer til professorer bør ta utfordringen: Hvordan kan jeg fortelle fortellingen om min forskning til ungene, 9.-klassinger på besøk, avislesere eller den gamle klassekameraten som spør hva jeg driver med.