Forsvinner lett

En skoleklasse på besøk hos Freia, en kåt lærerinne, en kåt Freia-ansatt med spillegjeld, og en liten gutt som må bæsje. Slik skaper Bronken forviklinger som er en slags avart av Donald Duck for viderekomne, der Wam & Wennerød kunne ha skrevet manus. Donald, her representert som Kåre, som i fylla spiller vekk alle pengene sine. Men heldigvis har han en flink liten niese, som er tøffere enn Dole som banker opp bøllefrøene for sin uheldige slektning.

Streken kan minne om Roy Søbstads «Negativ» og Rune Borviks «FiaMia» der alle karakterene har unormalt store hoder og noe lettere cartoonish over seg. Men det er likevel lett å skille de tre tegnerne fra hverandre. En kan heller si at de alle representerer det som grovt kan kalles den nye Jippi-tegneseriestilen, der sosialrealisme fra Oslos menneskelige utskudd står i fokus.

Og, «Bøllefrø» er bra den for all del, til tross for at altfor mange karakterer blir presentert i et heseblesende tempo, og at happy-endingen blir vel klam, så er jeg sjarmert. Men så var det alltid slik jeg ville det skulle gå med Donald også.

Så Bronken må gjerne tegne flere album, for voksen forviklingskomedie er hittil ganske upløyd mark innen norske tegneserier. Han må bare passe på at ikke «Bøllefrø» blir som komedier flest; easy come ...