Forutsigbar retroronk

The Margarets

What kept you?

Universal Music

Jeg er hjertens glad jeg ikke har ventet på The Margarets i ti år. For hva som er så bra med disse hypete Giske-gutta går meg hus forbi.

Melodiene er fine og lett fengende. Harmoniene er pene. Referansene går til Beatles. Tekstene er gode, og handler om tapt og vunnet kjærlighet. Utrykket i tekst og musikk spiller på melankoli og lykke om hverandre, ilagt en lettbeint ironisk brodd. Synes du anmeldelsen begynner å bli kjedelig? Det skal jeg love deg platen er.

På tolv spor skjer lite og ingenting du ikke venter deg, ja nærmest kan forutsi etter å ha hørt det første.

What kept you? er proft og ufarlig pop-produsert, ingen skjær i sjøen i dette farvannet. Kanskje de er mere spennende live?

Nesten all god popmusikk som er laget siden 60-tallet forholder seg til og videreutvikler arven fra Beatles. Margarets videreutvikler ikke, de kopierer og oppdaterer en sound. Dette er musikk som såvidt klarer og fenge deg, men den gjør ikke noe for deg, den sier ikke noe. Skal du først høre på norsk 60talls-pop-retro anbefaler jeg heller Dipsomaniacs. Og har du bruk for taffelrock kan du heller bruke pengene på Monopots ferske album Optipess.