Forvirrende pirrende
Nikolaj Frobenius
Andre steder
Gyldendal (252 s.)
Jeg var 26 år gammel da jeg ble overtalt til å bli med på en reise. En reise til
Andre steder, sørover, innover, oppover; en reise med rotløsheten som motor.
I det danskeferga forlot kaien skjønte jeg at dette ville bli en reise med en viss betydning, det blir som regel det når Frobenius inviterer på seilas blant luftige metaforer og språklige bølger. Reisefølget er den unge mannen Christopher på 22, som tvinges med av mor og far til København. En episode på overfarten skal bli det siste Christopher opplever sammen med sin far. Pappaen forlates på København sentralbanestasjon, og resten av reisen og romanen er en søken. Kanskje etter Christophers far, kanskje etter noe helt annet.
Jeg er forvirret. Besnærende forvirret. Jeg blar febrilsk i et forsøk på å henge med på Frobenius\' tankemessige krumspring. Jeg blir med til Hokksund der Christophers mystiske far har en hemmelighet. Jeg blir med Christopher til brasilianske byer etter at han har forlatt sin kjæreste Henny. Christopher tar meg stadig med til andre steder. Og jeg forføres av dem alle.
Reisen byr på mange severdigheter. Spenningskurver, faktisk ett titalls. Verneverdige språkbilder: «Hun lukket øynene, og jeg fikk det for meg at hun gled ned i ett basseng av tanker som hvilte under øyelokkene.» Svulstig, uten å tippe over, riktignok hårfint balanserende. Kulturelle visdomsord: «Bøker med lange setninger er stort sett bøker hvor forfatteren har mistet oversikten over sine begrensninger.»
I Latours katalog fra 1996 skildrer Frobenius smertens fravær, men forblir en blek kopi av Patrick Süskinds lukteorgie Parfymen. Og i Den sjenerte pornografen fra 1999 blir Frobenius samfunnskritiske røst kneblet av en tolv år gammel fortellerstemme uten troverdighet.
Andre steder treffer bedre; Hovedpersonen Christopher inkarnerer rot- og rastløshetssamfunnet med et troverdig språk. Frobenius øser ut et språklig overskudd som drukner flere av hans samtidige innen norsk litteratur. Sidene oser av en orginal sanselighet; Frobenius blender lukte-smake-føle-se og ut siver nye språklige bilder. Jeg tror selv Carsten Jensen (Jeg har sett verden begynne) vil misunne Frobenius noen av hans smaksfylte reiseskildringer.
Mitt ønske er at du vil la Frobenius ta deg med på en reise, og jeg er sikker på at du vil føres innom og ende opp helt andre steder enn det jeg gjorde.