Friskt pust, med islett av dårlig ånde

Halvor Fosli (red.)

Prosa

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (98 s.)

Espen Søbye er en av de mest surmaga anmelderne og skribentene i norsk offentlighet. Men han gir alltid fõr til hjernen. Så også i den nye utgaven av det faglitterære tidskriftet

Prosa som er på gata i disse dager. Sammen med Morten Strøksnes, som vanligvis skriver i Morgenbladet, slakter Søbye tre bøker om 11. september. Anders Heger, Kari Vogt, Thomas Hylland Eriksen og Noam Chomsky får den felles diagnosen apokalyptisk paranoia. For det er ikke slik, ifølge Søbye/Strøksnes, at 11. september er en begivenhet av verdenshistorisk betydning. Ingen ny verden har på mirakuløst vis steget opp av ruinene på Ground Zero. Oppmerksomhet var Bin Ladens mål, og norske forlag hjelper ham i å nå dette målet. Dette er drøye påstander, men en glimrende motvekt til forlag som smir letttjente penger mens jernet etter tvillingtårnene fortsatt er varmt.

Og Prosa slutter ikke å overraske. Jan Zahl har lest tolv norske forlagskataloger fra bokåret 2001: Norsk forlagsderby. En kjempeidé, men ikke like godt gjennomført. Forlagenes årlige selvportretter virker som kjedelig lesning, og det blir en langdryg artikkel. Likevel er det underholdende når Zahl tør å slenge med leppa: «... siste del av Cappelen-katalogen får bullshitalarmen min til å gå... Cappelen er tunge på skjønnlitteratur og teite på fag.»

Videre har Morten Harper skrevet om tegneserienes potensial som formidler av fakta. Samspillet mellom bilde og tekst som tegneseriemediet gir rom for egner seg til slik bruk, ifølge Harper, som formidler dette synet svært godt; Ved hjelp av tekst og bilder/illustrasjoner som gir et humoristisk skråblikk på teksten, viser han at tegneserien er mer enn Mikke Mus.

Men ikke alle bidrag holder samme kvalitet. Eva Bratholm forteller hva hun har i bokhyllen, og hvorfor hun har det der, under vignetten «fem faglitterære favoritter». Tittelen på på skribleriene er «Bokhyllenes innerste sjel». Bokhyllenes sjeleliv er imidlertid ikke saken, men heller en gjennomgang over hvilke (relativt) sjelløse bøker Bratholm mener stadig vil vende tilbake til bokhyllen på tross av mange flyttesjauer: Den mest brukte er Norske synonymer, blå ordbok. Det er like mye sjel i Brattholms tekst som i to sideordnede bøyningsformer.