Fusion i brunst

I et sort hull mellom jazz og elektronika, komposisjon og improvisasjon, og hinsides alt som kan minne om faste rammer, finner vi Nils Petter Molværs univers. Herfra sprang han ut med den genierklærte debuten Khmer i 1997. ER rettferdiggjør hans posisjon innen norsk og internasjonal fusion, samtidig som det tar hans distinkte sound enda et hakk videre.

Denne gang er det mer chill og mindre aggresjon enn på Khmer og oppfølgerskiva Solid Ether. Impulsive «Darker» viser trompetens mangfoldighet i en komposisjon hvor det uforutsigbare står i sentrum. Sidsel Endresen setter en nydelig stemning med sin skjøre vokal på balladen «Only these things count». Fellesnevneren, og egentlig det eneste holdepunktet for å kunne relatere dette til jazz, er Molværs Miles Davis-aktige trompet, enten slørete deilig, eller famlende skummel. DJ Strangefruit er med på programmering som før, men har nå med fordel fått mer spillerom.

Hvem skulle vel egentlig trodd at en enslig trompet og rytmer fra hele verdens klubbkjellere og regnskoger, ispedd sampling av hjortedyr i brunst, kunne høres så bra ut? Og at det var mulig å fornye dette konseptet med anerkjennende resonans i Jazz-Europa? Nils Petter Molvær er. Og at musikken hans vil fortsette å være lenge etter ham selv, må være hevet over enhver tvil.