Gamle tekster om igjen

Svein Winge er regissør for den nye oppsetningen av Bibelen på Det Norske Teateret som hadde urpremiere 1. februar. Stykket varer i drøyt sju timer, med middag mellom Det gamle og Det nye testamentet. Å ta for seg Bibelen som teater er et ganske ambisiøst prosjekt, og det er ikke lett å bestemme seg for om teateret har lyktes eller ikke.

TINGOAlle teaterets oppsetninger spiller på nynorsk. Siden nynorsk er et skriftspråk gjør det skuespillet litt stivt, men ellers kler Bibelfortellingene nynorsken, som et poetisk språk. De forskjellige tekstforfatterne har brukt humor og ironi i møte med bibeltekstene. De harselerer med alt fra at mange i det gamle testamentet blir 900 år gamle til at Eva ble laget ut fra Adams ribbein. Noen av vitsene er litt platte, men ellers fungerer grepet bra i møte med tekster som kan virke litt absurde i 2013.

TINGONoen av scenene er satt til moderne tid, for eksempel dreper Kain sin bror Abel ved å skyte ham med pistol. Hoppingen fram og tilbake i tid mellom scenene kan være forvirrende, og her kunne tekstforfatterne med fordel samarbeidet. Likevel kan effekten av tidshoppingen være både morsom og overraskende. Et eksempel er scenen der Noah og barna hans ankommer Israel etter den lange turen i arken. De stoppes av væpnede vakter med spørsmålet: «Hva er formålet med besøket deres i Israel?» En treffende satire av grensevaktene på israelske flyplasser.

TINGOEt annet eksempel er når Abrahams kone Sara kaller Abrahams forhold til Gud for «noe New Age-piss». I sitt raseri over at Gud krever at Isak ofres for at Abraham skal bevise sin tro skjeller hun ut Gud etter noter, og det er deilig befriende å høre Gud omtalt som en «dobbeltmoralsk fascist».

TINGOBjørn Sundquist er god og stabil i rollen som Gud. Hans karakter er ikke en spesielt sympatisk skikkelse. Han varierer mellom å være rasende på menneskene i det ene øyeblikket og å elske dem i det neste, og får plutselige innfall som å utrydde alt liv på jorda. Gud er i Sundquists tolkning tilstedeværende og snakker direkte med menneskene. Det fungerer for å gi liv til historiene, men kan virke forvirrende ettersom bare noen av karakterene tilstede på scenen samtidig hører ham.

TINGODet kan bli litt for mye show uten noen egentlig rød tråd, og en del av scenene kunne med fordel vært kuttet ned i lengde. Uansett er det liten tvil om at stykket vil splitte det kristne miljøet med sin kontroversielle stil, og tiltrekke seg publikum fra hele landet.