NEO-HIPPIE: Svenske Nina Kinert entrer scenen som en mørk Nancy Sinatra.

Glem ikke å drømme

Panneluggen er børstet, og tekoppen er tømt. Det er Ladies’ Night på Betong.

Publisert Sist oppdatert
NEO-HIPPIE: Svenske Nina Kinert entrer scenen som en mørk Nancy Sinatra.
NEO-HIPPIE: Svenske Nina Kinert entrer scenen som en mørk Nancy Sinatra.
NEO-HIPPIE: Svenske Nina Kinert entrer scenen som en mørk Nancy Sinatra.
NEO-HIPPIE: Svenske Nina Kinert entrer scenen som en mørk Nancy Sinatra.
NEO-HIPPIE: Svenske Nina Kinert entrer scenen som en mørk Nancy Sinatra.
NEO-HIPPIE: Svenske Nina Kinert entrer scenen som en mørk Nancy Sinatra.
NEO-HIPPIE: Svenske Nina Kinert entrer scenen som en mørk Nancy Sinatra.

Anmeldelse

# Nina Kinert og Therese Aune

# Konsert på Betong 19. september

Som en mørk Nancy Sinatra entrer Nina Kinert scenen, med hippieaktig hårlenke og tung øyensminke. Stemmen er søt og pikeaktig, men ansiktsuttrykket dønn alvorlig. Framfor Bang bang, my baby shot me down, proklamerer hun I shot my man yesterday, I did it good. I left no traces. I shot his kid yesterday, I killed it too. To make me feel fine. Kinerts insisterende vokal bølger til den meditative bakgrunnsrytmen. Publikum reiser seg fra bordene og nærmer seg scenen, på Kinerts oppfordring. Det känns bättre. Latteren vekkes i det Kinert sier «Här är en sång om en spermie som inte lyckades komma ut» – før hun bestemmer seg for å vente litt med den. I stedet gir hun seg i kast med en annen sang, mens de to trommisene sørger for spenstig oppbacking. «Nu kommer den sången om spermien», sier hun. Og får med seg publikum for alvor, til den funky, suggererende låten.

Allerede før konserten begynte, ga stemningen i lokalet bud om hvilke publikummere denne damen tiltrekker seg; tedrikkende gutter og jenter med pannelugg og en forkjærlighet for Belle & Sebastian og salige Saint Thomas.

For mange er Kinert kanskje mest kjent som oppvarmer for Ane Brun. Hun er imidlertid en kanskje vel så stor artist, med sin sjangerblanding og unike vokal. Også Kinerts egen oppvarmer, Therese Aune, kan sine saker. Hun inntar plassen bak keyboardet, med medbragt leketøyspiano og blåseinstrumentet kazoo. Aunes musikk kan minne litt om Rockettothesky, med snodig-sjarmerende sanger som I’ll be finding my tree, som handler om «det å være litt bitter, det å sitte i et tre og kaste stein mot sola». I likhet med Rockettothesky er Aune en singer/songwriter med en eiendommelig stil. Til publikums begeistring spiller hun MySpace-hiten I tend to, og gjør også en fin coverversjon av Radioheads låt Like Spinning Plates. Vakrest er likevel den innbydende sangen Chameleon, med refrenget «Dream darling, oh don’t forget to».

Og de ømme ordene får gjenklang i Nina Kinerts ekstranummer, coverlåta «Sweet Dreams», som spilles i ny, særegen innsvøpning. For alle som ønsker seg hjem til hodeputen, hvor de kan flykte opp i sitt eget tre, nærmere skyene.

Powered by Labrador CMS