Glitrende om ingenting

Etter å ha lest denne boken vil du ha lært at fotballspillere a) Spiller mye kort, b) drikker en hel del og c) ellers lever et skrekkelig uinteressant liv. Arild Stavrum, i sin tid kjent som en av de tre S-ene i Molde den gang Molde var en ekkel og nyrik klubb (nå bare ekkel, etter at Røkke ble lei av fittegjengen sin), har skrevet roman «fra innsiden av fotballmiljøet». Angivelig spekket med rammende beskrivelser av sentrale skikkelser i det norske fotballmiljøet på 90-tallet. Vel. Åge Hareide ler for mye av sine egne dårlige vitser og Erik Solér er en slesk faen, men det kan vel knapt kalles oppsiktsvekkende. Nei, det oppsiktsvekkende er at det faen ikke går an å legge boka fra seg. Og det til tross for at det skjer så godt som ingenting. Det mest spennende er at det kjøpes en sofa. Vi følger Molde-spilleren Joachim gjennom to uker med trening, kortspill og damehistorier, i tillegg til at vi får et par tilbakeblikk på hans totalt uspennende liv som toppscorer i ulike klubber, og sidene bare flyr forbi etter som man nærmer seg et klimaks som aldri kommer. Jeg tror sannelig vi i Arild Stavrum har fått fotballforfatternes svar på Mads Larsen. Så gratulerer, Arild. Men til Molde bør du ikke dra på noen år. Kanskje aldri. Det gjelder egentlig alle, for så vidt.