Glitrende skitt

Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark tar et velbegrunnet oppgjør med fem verdensbilder de mener fikk feste i norsk kanon på 90-tallet: Biologisme, etnisitet, nasjonalisme, religion og sivilasjonsteorier.

Verdensbildene er blanke løgner fordi de oppmuntrer til forenklet båstenkning. De overser «skitten»; nyansene og de komplekse sammenhengene, og legitimerer en fiendtlig holdning mot islam, mener de to debutantene.

Akademikere har stått for mye av løgnen. Mest slående er kritikken av Universitetets sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk. Avsløringen av hvordan han lefler med raseteorier i en leksikonartikkel i Store norske ... er drepende. Men også historikere som Karsten Alnæs og Rune Slagstad, og pensumkomiteen på ex.phil. får gjennomgå: «Alt ikke-gresk og ikke-vestlig blir presentert som ikke-eksisterende eller ikke-interessant. Prosjekt «glemsel» er påbegynt, og snart kan det fullføres», skriver forfatterne om Anfinn Stigens ex.phil.-klassiker

Tenkningens historie.

Avsløringene gir driv i boken. De er godt underbygd, men av og til dveles det vel lenge ved dem (spesielt i tilfellet Skirbekk). Forfatterne viser en voldsom oversikt over mange fagdebatter i sitt viktige bidrag til forståelsen av vestens fiendebilder i terrorkrigens tid. Om boken så blir svakere når det hele til slutt skal knyttes sammen, er Blanke løgner ... en viktig debattbok som er kritisk uten å henfalle til kulturpessimisme eller konspirasjonsteorier. Det ser man altfor sjeldent.