Gode tendenser

Hiawata! består av fem norske gutter som spiller indie-pop. Gjengen har fått mye positiv omtale på Myspace, noe som tydeligvis har gitt mersmak. Nå gir de ut sitt debutalbum.

Lydbildet på selve plata er veldig grumsete, og det høres ut som om innspillingen har foregått inne i en fuktig garasje. Sjarmerende det, men også hakket frustrerende, siden vokalistens stemme har en tendens til å drukne blant de høylydte instrumentene. Dette medfører visse problemer med å gripe fatt i tekstene. Jeg plukker ut et par ord her og der, men litt for ofte finner jeg meg selv sittende og gjette, noe som ikke er spesielt festlig.

Låtene i seg selv er dog veldig fengende. De fleste overskrider så vidt to minutter, så akkurat i det musikken begynner å gripe tak i meg, er det hele plutselig over. Låter som «Boy says/Girl» og «Handsome Boys Make Pretty Graves» er solide bidrag, men resten virker noe uferdige, og må finpusses for å kunne heve seg fra ok, til minneverdig pop-magi. Et vers til, et sjarmerende mellomspill, eller en beskjeden liten gitarsolo hadde nok gitt sangene sterkere særpreg. Slik det er nå blir de for anonyme, og går fort i glemmeboken. Trist, for tendensene er gode.

Hiawata! gjør en fin debut, og de får meg til å lengte etter mer. Bare synd jeg ikke klarer å synge med.