Grei skuring
Savoy er et ganske ubetydelig band i den norske musikkhistorien. Ikke i den forstand at de er så fryktelig dårlige, men heller det at de aldri har fått noe virkelig gjennombrudd. Bandet er nok best kjent som «det andre bandet» til Pål Waaktaar-Savoy fra a-ha, selv om han selv og de to andre medlemmene, kona Lauren og Frode Unneland, hardnakket hevder at Savoy ikke er noe sideprosjekt. Bak seg har de fem album, noe de mener er godt nok til å gi ut et best of-album med fjorten gamle hits, syv nyinnspillinger og tre helt nye låter. Det hadde i og for seg vært greit nok, hadde det bare ikke vært for at Pål var så jævla ego.
Det som nemlig slår deg etter noen låter er at de sporene som skiller seg ut og gjør at du faktisk gidder å høre etter, er de få gangene han lar Lauren slippe til på vokalen. Hennes naive, nesten barnlige stemme på låter som «Velvet» og «Star (I’m Not Stupid)», setter en stemning og et inntrykk som Pål ikke er i nærheten av å klare alene. Og på duettene, som for eksempel den nye «Karma Boomerang», synger hun ham god. Når han ellers kjører sololøp er låtene som regel ganske streite og helt ok poplåter som bærer preg av å være skrevet av folk med mye rutine. Totalt sett ikke det mest spennende verden har hørt, men en helt grei gjennomgang av kjente og glemte hits.