Groupiens død

I en verden der gitaren er et fallossymbol og spillejobber avtales over øl med gutta, er det ikke bare enkelt å entre scena med pupper og vagina. Fortellinga om jenter i norsk musikkbransje er ingen solskinnshistorie, men desto bedre er det at den nå er samla mellom to permer.

Som for gutta i samme bransje er det raske suksesser, hardt arbeid og store idoler, beintøft turnéliv, blodslakt og brakende fiaskoer. For jentene har det også vært en kamp for å bli tatt på alvor som artister og musikkinteresserte. En kunne ønske at boka gikk mer i dybden i sin diskusjon om hvorfor musikkbransjen er så mannsdominert, og hvorfor det ofte settes både andre og doble krav til jentene. Mønsteret trer fram mellom linjene og kommenteres sporadisk, jeg vil gjerne lese mer!

Breen raser gjennom store mengder informasjon uten å miste verken egen tråd eller leserens oppmerksomhet. Boka er strukturert og balansert, og seiler innom både pønk, elektronika, metal og hip hop. Med respekt for artistene, men uten å romantisere tingenes tilstand. Det males et noe annerledes portrett av den norske folkesjela og av en eksploderende ungdomskultur. Som et godt stykke popkulturell historie bør Piker, vin og sang appellere til langt flere enn landets musikknørder og uttalte feminister.