Gull igjen

The man from the gas station ep

Tellé Records

King Midas har levert to av de beste albumene i norsk pop uten å få den oppmerksomheten de fortjener. Deres debutalbum

King Midas fra 1997 bød på sofistikert sekstitallspop, mens Scandinavia fra 1999 var mer moderne i utrykket. Et slags konseptalbum, som soundtracket til en imaginær film, ville man sagt for noen år siden. Disco ble blandet med ulike samplinger og bandets egen rockebakgrunn. Desverre ble Scandinavia ingen kommersiell suksess. King Midas var for kunstneriske for den gemene hop. I tillegg oppholdt bandet seg mye i Berlin, og var kanskje ikke tilgjengelig nok for Dagbladet Fredag og dets like.

Uansett. Kongene er tilbake. Tilbake på Norges hippeste plateselskap Telleé records og med Per Heimly som coverfotograf. Derfor var det med spenning jeg plasserte stiften på spor en, «The Man from the gas station», lente meg tilbake, og ble bergtatt nok en gang. Revet med av et udiskutabelt fengende bassriff og Ando Woltmans kule, dog livstrøtte eller arrogante vokal.

Bandet er mer tilgjengelig nå, men har likevel beholdt den kultiverte touch\'en. King Midas er fortsatt musikk for film. Og de har med kordamer som gjør soulen mykere, og mer eksplisitt, i kontrast til den iskalde vokalen. Det låter mer oppmuntrende enn man er vant til fra denne fronten. Spesielt vakkert er det på «Hang on (to your daydream)», mens på «Control» høres Woltman ut som Shaun Ryder. Tenk deg Happy Mondays lage filmmusikk for Hitchcock. Akkurat slik låter det. Skummelt, men vakkert. Masende vokal sammen med dystre strykere. Dansbart. I det minste diggbart.

King Midas har forandret seg mindre fra forrige album til denne ep-en enn de gjorde mellom de to første platene. Men til forandring fra Scandinavia er det mer fokus på de gode låtene. Det eneste spørsmålet nå, er om verden er klar for King Midas.