Guttas Thelma og Louise
Jonny Halberg
En uskyldig tid
Kolon 363 s.
«Jeg er junkie. Hun er dop. Og nå er jeg syk, ser du ikke det?» sier Jan Jakobsen til sin beste venn Rein Skåde. Dermed begynner hans heseblesende jakt på sin morderiske, kåte og utroe kone Julie. Sammen med Skåde legger han ut på en roadmovie-tur. Uten penger, uten mål, kun med sin kjærlighet til Julie og Skådes hat mot McDonalds.
Og det blir skittent, veldig skittent.
Jakobsen og Skåde, drikker og spyr, stjeler og drikker, spyr igjen. De oppsøker det ene bordellet etter det andre nedover i Europa og ender til slutt i Dubi. En liten horeby mellom Tsjekkia og Tyskland. Der blir anti-heltene kun anti og alt går på trynet.
Halberg har for første gang forflyttet seg ut av bygda og ned på kontinentet og det gjør han med hell. Selv om
En uskyldig tid starter i Moss, lever ikke karakterene lenger i en verden der alle kjenner alle. Og selv uten en hentydning til mosselukta, kan en nærmest føle at stemningen i byen er full av dritt. Hovedpersonene er utro fyllebøtter uten mål i livet. Likevel heier du på dem. Hvorfor? Fordi Halberg gjør det. Det som hever Halberg over andre skitten-forfattere som for eksempel norske Vidar Kvalshaug og amerikanske Tristian Egolf er at han innimellom tør å være myk. Av og til kommer det en Saabye Christensen-aktig mildhet over karakterene, der de faller og driter seg ut. Som når Jakobsen vil bli banket opp av sinte mossinger fordi han føler at noen bør straffe utroskapen hans. Det er da innlevelsesevnen til leseren blir ivaretatt.
Og bak det hele ligger tapet av et lite barn, tapet av en far som aldri klarte å bli forfatter og det som får alt til å tippe over; tapet av en kone som sakte, men sikkert mister forstanden.
Til sammen blir En uskyldig tid det ultimate moderne eventyr. Den kriplende følelsen av å være med på et opprør, å være med to menn som ikke lenger finner seg i sin egen tilværelse. Det finnes ingen ting å protestere mot lenger, så forfallet blir en protest i seg selv. Jakobsen kunne aldri spilt i en Tarantino-film, for han er bedre til å ta i mot juling enn å jule, men i en Halberg-bok er han en gjenkjennelig karakter som jeg bare vil lese mer om.