Helt konge

The King is alive

Land/år: Danmark, Sverige, USA 2001

Med: Jennifer Jason Leigh, David Bradley, Janet McTeer, Bruce Davidson.

Akkurat da vi følte at begrepet dogmefilm var i ferd med å bli et fyord, kommer den siste av de danske regissørene bak manifestet med et bidrag som igjen viser oss begrensningenes mange muligheter.

I Dogme 4

The King is alive tar Kristian Levring oss med på en klam og dyster reise til Namibias ørken. En turistbuss kjører seg vill og strander i en forlatt gruvelandsby. Passasjerene har ingen mulighet til å kontakte omverdenen, og ettersom tiden går, minsker håpet om redning. For å holde motet oppe, bestemmer de seg for å sette opp Shakespeares King Lear. Gradvis overfører menneskene stykkets handling til sin egen tilsynelatende håpløse tilværelse.

Alle de ti busspassasjerene sliter med individuelle bekymringer før de fanges i ørkenen, men vi slipper den typiske «under-ekstreme-forhold-løser-alle-problemer-seg-filmen». I stedet brytes kommunikasjonen mellom personene sakte, men sikkert ned ettersom vissheten om deres triste skjebne øker.

Levrings film er visuelt vakker og teknisk bedre enn de andre dogmefilmene. For en gangs skyld utsettes vi ikke for de karakteristiske, hanglete kameraføringen kjent fra Festen og Idiotene. Disse filmene fremkalte sjøsyke hos noen hver.

I stedet beveger kamera seg rolig mellom de forskjellige rollefigurene og er konstant tett innpå dem. Dette skaper en høyst klaustrofobisk stemning, i skarp kontrast til ørkenens åpne landskap. Slik får filmen en nerve og et ubehag som setter sine klør i tilskueren; et ubehag som skaper engasjement.

Skuespillerprestasjonene er gode og Levring unngår å tildele karakterene stereotype roller slik man ofte ser i overlevelsesdramaer. Her er det for eksempel ingen psykopat som slår seg vrang og gjør livet surt for de andre, slik som i The cube. Passasjerene konspirerer heller mot hverandre på hver sin innadvendte måte. Resultatet blir en film om å overleve som føles langt mer virkelig enn virkelighetsfjernsyn.