Hjemme hos Fanny

Da jeg gikk på barneskolen hadde vi et fag som het o-fag. O-fag var faget som ville veldig mye, men endte opp som en litt merkelig samling av alt mulig på en gang. Fanny Duckerts bok minner på mange måter om o-fag; nærmere bestemt et tverrfaglig prosjekt mellom heimkunnskap og o-fag. Man skriver litt om et tema man synes er viktig (integrasjon i en flerkulturell verden), sper på med noen matoppskrifter, hiver inn noen bilder fra sitt private fotoalbum, og vips, så har man skrevet en bok.

Boken bruker flere kapitler på å forklare de kulturelle forskjellene mellom nordmenn og utlendinger. Her skal man altså lære hvordan man kan invitere sine flerkulturelle venner hjem til middag, og boken er spekket med tips og triks. Problemet er at tipsene som gis er rimelig opplagte. Det er for eksempel ganske intetsigende at samtalen bør foregå på et felles språk dersom flere av gjestene snakker ulike språk, eller at det ikke er lurt å ha svin på menyen dersom man får besøk av muslimer. Kapittelet om religioner og mat ser dessuten ut som om det kunne vært sakset ut fra en hvilken som helst lærebok i religion. Her kan man lære litt om ramadan, koshermat og religiøse høytider, uten at dette gir ny innsikt for folk som har fullført grunnskolen.

Oppskriftene er av det enkle slaget, verken spesielt dyre eller kompliserte, noe som kan passe de fleste studenter. Selv prøvde jeg meg på to middagsretter: kyllingform med tomater og tagliatelle med frisk sopp og kryddersmør. Maten var god, om enn ikke veldig oppsiktsvekkende. At den «flerkulturelle» retten taco er viet en egen oppskrift (som i bunn og grunn er den samme som står på pakningen), er mer overraskende.

Det er ingen tvil om at Fanny Duckert vil noe med boken, men det er sannelig ikke lett å si hva, hvorfor eller til hvem hun egentlig henvender seg. Sannsynligvis er dette en av få kokebøker som har fått plass til en oversiktstabell over innvandringssituasjonen i Norge. Dette er rett og slett en kokebok som handler om alt mulig annet enn å lage mat.

Er du en av dem som allerede har et par flerkulturelle venner, er det tvilsomt at det er mye nytt å hente i denne boken. Spørsmålet er om de som ikke har det, noensinne kommer til å kjøpe den.