Hold kjeft og spill!

Vel ett minutt inn i førstelåta «The Quiz» på T8s debutskive Big Shit, er alt i sin skjønneste orden. Oktetten spiller smakfull og stilig storbandjazz som låter klassisk uten at det føles datert. Men, uææææh?!? Hva skjer? Ironisk rapping? Referanse til kringkastningens P2 på engelsk, liksom? Og dermed var en potensielt utmerket instrumentallåt ødelagt.

Dette er dessverre et tilbakevendende problem på denne skiva. Komposisjonene og arrangementene er kule, det er mange flotte melodilinjer her, og du verden så friskt og velspilt det låter. Men så er det altså slik at nesten samtlige låter trekkes ned av vokale krumspring som rett og slett er pinlige å høre på.

I tillegg til nevnte tøyserap serveres vi nemlig alt fra smått parodisk barbershopaktige vokalharmonier, til teknisk svak beatboxing og slesk fortellerstemme. Gebrokken og norsklydende engelskuttale gjør ikke saken bedre.

Som instrumentalskive kunne dette blitt et sjeldent vellykket eksempel på gla’jazz for oss under 50. Men vokalbidragene bidrar til at jeg sliter veldig med å tro på at bandet tar musikken sin helt på alvor. Og hvis ikke musikerne selv tar musikken seriøst, hvorfor skal jeg som tilhører da gjøre det? Kan det være at det hele er humoristisk ment?

Jeg ler ikke.