Hurra!

Haruki Murakami har stor internasjonal anerkjennelse, og Kafka på stranden forklarer hvorfor. Dette er historien om svært reflekterte Kafka Tamura på femten år. Han har rømt hjemmefra for å finne moren og søsteren sin. Med seg har han en grufull ødipal spådom.

Dette er også fortellingen om den gamle, sære Nakatas flukt fra politiet. Nakata snakker med katter og får det til å regne sild. Han skildres på grensen mellom realisme og fiksjon, noe som levendegjør lesernes egen fantasiverden. Etter hvert sklir den unge og den gamles historie uvegerlig inn i hverandre.

Alle karakterene i boka, som den androgyne Oshima og trailersjåføren Hoshino, fremstilles med mange lag, og det skaper dramatikk for leseren. Selve historien har også dramatiske momenter, og spinner rundt en blodig episode. Boka kan minne om et antikt episk verk, hvor spenningsfaktoren er like høy. Enkelte ganger er språket nærmest lyrisk, andre ganger beskrives hverdagssituasjoner i minste detalj. Det skaper variasjon og et levende språk, et vakkert syn for trette leseøyer. Og det trengs, boka er på hele 556 sider.

«Kafka på stranden» er i fortellingen tittel på en sang om drømmer. Kafka på stranden er en eventyrlig fortelling om å drømme i en kald virkelighet, å drømme om en ny virkelighet.