Hverdagsgalskap

For meg finnes det to typer film; de som umiddelbart drar deg inn i en verden av feelgood, angst eller intensitet, og de som konstant får deg til å reflektere over ditt eget liv, som om du aldri dro hjemmefra i utgangspunktet. Brorparten av det som lages i dag havner i den første kategorien. «Lønsj», derimot, tilhører definitivt den siste.

Eva Sørhaugs debutfilm følger historien til et knippe mennesker som holder til i en bygård i hovedstaden. I et rolig og lavmælt tempo får man innblikk i deres bekymringer, som spinner mellom alt fra pengeproblemer til voldelige ekteskap, uten at det noensinne når noen dramatiske høydepunkter. Her kastes man rett inn i handlingen, for så å rives ut av den halvannen time senere med kun små hint om karakterenes videre skjebne.

«Lønsj» er en film som krever mye av sitt publikum. Den bruker mye tid på det emosjonelle, samtidig som den introduserer karakterene i et raskt og ofte uoversiktlig tempo, en kombinasjon som fungerer mot alle odds. Anført av lett gjenkjennelige problemstillinger og overbevisende skuespill knytter man sterke, følelsesmessige bånd til delvis fremmede personer. Det er en film for virkelighetstro til å fungere som virkelighetsflukt, men denne imponerende debuten er både ekte, genuin og engasjerende.