Ihjelbeskrevet mysterium

Lege Christer Mjåset gjør romandebut etter to novellesamlinger, og det medisinske univers er igjen gjenstad for fortelling. Den unge legen Mads har flyttet til Hitra for å «sone» etter en blemme ved Akershus sykehus. Hans noe innesluttede kollega, Gammeldoktoren, dør, og de tilslørte behandlingsmetodene han benyttet seg av etterlater en form for konstruert mysterium. Naturligvis blir Mads gåtens privatetterforsker, og drar seg selv inn i konflikten.

Stedsbeskrivelsene i boken er omstendelige, og det er tydelig at Mjåset har brukt god tid til å gjøre seg kjent på øya. God tid til å forklare historien har forfatteren også gitt seg, for Mjåset skildrer og skildrer, beskriver og beskriver. Poengene blir tydelig indikert i forkant av presentasjonen, og tappes dermed for luft.

Hektiske episoder i fortellingen, som da Mads må sette Stensolid på en gutt med epileptisk anfall, eller da det bryter ut slagsmål på legekontoret, framstår trege og baktunge. Fortellingen mangler intensitet, og kveles av sin egen presisjon. Spenningen i roman oppleves kun som små og enkelte drypp gjennom de første tre hundre sidene.

Resultatet er en flat fortelling, hvor det er vanskelig å bli oppriktig engasjert før de siste seksti sidene. Lite overlates til leserens fantasi, og den detaljerte stilen fungerer som en dødsdom over historiens liv. Mjåset har en plagsom tendens til å repetere og kopiere karakterenes fakter til det kjedsommelige, og det er eksempelvis knapt en person som ikke [/…/tapper sine fingre mot bordplaten/…/].

Mads kjemper for å bli godtatt i lokalsamfunnet på Hitra, og gjennom å ofre seg selv for lokalbefolkningen, vinner han tillit og blir naturligvis helten.

Mjåsets roman går i retning av krimmens sjanger, men burde vært fortettet for å øke intensiteten. Forfatteren snubler i sin egen beskrivelsestrang, og leverer en treg roman. Dette er høstlektyre for kvinnelige sykepleiere, som ønsker lett underholdning i form av den unge, og antakeligvis kjekke, legen, som gjennom sin sårbarhet forandrer og opprettholder et trygt lokalsamfunn.