Ikke helt på Glee
Når Ta meg med! er ferdig, uteblir den gode følelsen, og en forbanner seg heller over at filmen setter ryktet til Halvdan Sivertsens hellige «Kjærlighetsvisa» på spill.
Ta meg med!
Regi: Per-Olav Sørensen
Med: Marion Ravn, Frank Kjosås, Magnus Grønneberg, Kjersti Elvik og Haddy N’jie
Tid: 1t. 22 min.
Ta meg med! introduseres med nydelige panoramabilder over Oslo, og med Jan Eggums «Heksedans». Gjennom sangen blir vi kjent med taxisjåføren, forretningskvinnen, musikeren, læreren og Esso-medarbeideren, som alle deler bakgård. Og det er nettopp her, i den idylliske bakgården på Kampen, at det oppstår både søt og lengtende musikk mellom de fem naboene. Dessverre kulminerer det hele i et fullstendig mislykket forsøk på en musikal.
Den «romantiske musikalen» er basert på Jan Eggum og Halvdan Sivertsens låter. I seg selv er er dette et spennende utgangspunkt. Skuespillerprestasjonene er greie, og det musikalske nivået sånn passe, men Ta meg med! er likevel som en lang, dramatisert versjon av Hver gang vi møtes. Du synger med, har til og med en tåre i øyekroken, men få timer senere er det hele glemt. Hvis dette var intensjonen, har Per-Olav Sørensen virkelig lykkes.
Men det er verken bra eller troverdig i lengden. For det første blir historien litt vel forutsigbar, og for det andre må det vel finnes en bedre måte å hylle de to gitarkameratene på? Totalt sett imponerer Marion Ravn og Frank Kjosås mest, både sangmessig og på skuespillerfronten, mens de andre involverte sliter litt med å kombinere de to disiplinene.Til tross for relativt ålreite tolkninger av låtene blir det hele ganske kleint, og litt vel unaturlig. Når filmen er ferdig, uteblir den gode følelsen, og en forbanner seg heller over at Ta meg med setter ryktet til Sivertsens hellige «Kjærlighetsvisa» på spill.