Ikke hett nok

Rex Rudi spiller god gammeldags rockabilly, og det er mulig at det er det som er problemet. Her er det ikke mye nytt. Musikken høres ut som om den kan være morsom live, men på plate blir det overprodusert, masete og litt platt. Mangelen på rockefot merkes fort på det første tracket, «Rex Rudi Theme», og den dukker dessverre ikke opp senere heller.

Tekster om damer, slåssing og Elvis er så mye lettere å unnskylde når musikken rocker. Og det som er synd er at det høres ut som om denne plata kunne svingt skikkelig. Problemet er at det hele blir litt for utstudert. Til tross for tilløp til dansefot på «Påfyll» og «Hvor kul er en kul katt?», strekker det ikke til når sistnevnte høres ut som den er hentet rett ut av Disneys

Aristokattene. Jeg vet det kan høres urettferdig ut, men jeg har mye lettere for å godta at noen kaller meg pus og baby når de først har blåst meg i gulvet med musikken, og det får ikke Rex Rudi til.

Tegneserien Rex Rudi, som det reklameres for utenpå plata, er både selv-ironisk og søt. Likevel føler jeg meg litt snytt når det viser seg å bare være to striper som er blåst opp til en størrelse som rett og slett ikke kler stripe-serier. Layouten roper heller ikke profesjonalitet. Rex Rudi, Trommas og de andre er proffe musikere, men inntrykket jeg sitter igjen med er at de er proffe på feil område. Litt mindre profesjonalisme under innspillingen og litt mer på utformingen av plata ville ha gitt et mye bedre resultat. Når de hevder i «Skrekkøglerock» at klokka går ett minutt tilbake når de begynner å rocke, tror jeg ikke på dem.