Ikke negativ

Dere kjenner typen. En ung, snill mann som jobber på kontor mens han drømmer om å bli forfatter. Såkalte venner låner penger som de aldri tilbakebetaler og eks-en ringer hver kveld for å snakke. Mye.

Det er ikke så veldig originalt å lage en tegnet historie om en sjenert og viljeløs mann som vil bli kunstner. Slike historier finnes fra før. Søbstad har likevel levert et intimt og fornøyelig innblikk i Rogers – ja, han heter Roger – noe miserable liv. Særlig er det en fryd å se at de tre historiene i heftet krysser hverandre, og bifigurer i den ene historien får sin egen fortelling noen sider senere.

Noen av figurene i Negativ har Søbstad tidligere presentert i Jippis flaggskip Forresten. Og det er tydelig at han har brukt god tid på å utvikle et univers med troverdige og gode karakter før han ga ut sitt første soloalbum. Han har utviklet en særegen tegnestil, en strek der sinnstemningen til karakterene tydelig kan leses på ansiktet deres. Samtidig klarer han å holde seg til en uttrykk som er cartoonish og enkelt, der ensomme, mislykkede og rånete karakterer får utfolde seg.

Ikke bare gir dette heftet en fin leseropplevelse, jeg får i tillegg lyst til å ringe den «Roger» som jeg kjenner, ta ham med ut, spandere noen øl og si at to sider på en roman er en god begynnelse. Også bør du gi hun derre Merete et spark bak, ikke finn deg i alt heller.