Ikke straka vegen

Det hele starter på Svalbard. Man må vel innom Svalbard når man skal til Nordpolen. Det kan for så vidt hende at Vaiping skal sydover, men de presiserer ikke polvalget nærmere på debuten The Great Polar Expedition.

Det er et godt gammaldags konseptalbum dette her, fylt til ripa med malerisk industriell instrumentalmusikk. Skikkelig spasertursoundtrack om du er en av de som drømmer om å leve i en fremtidsdystopi. Frognerparken blir aldri den samme.

Men vi var nå engang på Svalbard. Åpningen på skiva minner meg om filmmusikken til Orions Belte. Filtrerte trommer og massiv synth maner frem neglesprett og hjemlengsel. Videre går ferden til Berlin hvor Vaiping viser litt mer galgenhumor og dekadanse.

Man kan sikkert bruke et år på å finne på et godt sjangernavn til stavangerbandet. Støygitar, islett av postrock og iskalde loops. Minimalistiske vokalhooks, synthaktig bass og bratsjaktig synth. Nasjonalromantisk industrial, kanskje? Massive Attack i lusekofte og Tool på telemarksski.

Ekspedisjonen avsluttes med noe som minner om Velvet Underground. Er det for å feire at de har kommet fram? Eller har de blåst i ekspedisjonen og brukt penga på en tur til New York? Uvisst.

Kanskje ikke straka vegen til polpunktet dette her, men en fin tur åkkesom.