Ingen kioskvelter

Samtiden 3/2002

Ingen av hovedtemaene i

Samtiden 3/2002 har potensial i tabloidene. Eller riktigere; de er ikke rettet mot en tabloid offentlighet. Det er på et vis befriende.

Gore Vidal er en samfunnskritisk liberaler, og en av USAs ledende intellektuelle. Vidal har laget film i Hollywood og vært en del av kretsen rundt John F. Kennedy. Likevel er han nesten ukjent i Norge. Samtiden bringer Gore Vidal hjem. I det ligger en sublim kritikk av innadvendthet, logring for USA og manglende temperament i norsk offentlighet.

Kjartan Fløgstad og Espen Søbye har snakket med den slovenske filosofen Slavoj Zizek, en annen viktig systemkritisk stemme. Zizek er ikke fornøyd med venstresiden, og mangelen på et venstrealternativ fører til mer vold, ifølge Zizek. Veien til Bendik Wold og Magnus Marsdal er kort. De to Klassekampenjournalistene prøver å presentere et slikt alternativ. De viser at misforstått postmodernisme fremmer og sementerer nyliberalismen, fordi den blir en retrett til politisk passivitet. De store fortellingenes tid er forbi, det finnes intet alternativ. Med Zizek, Marsdal/Wold, Cathrine Holst, og Odd Gare og Finn Rønnebu, er andre hovedtema lansert: Bidrag til venstesidens manglende/overfladiske ideologiske debatt.

I tillegg tar Samtiden opp skillet mellom «oss» og «dem». Sammen med artikler av Amartya Sen, Manuela Ramin-Osmundsen og Göran Rosenberg viser Elisabeth Eides artikkel om bruken av begrepene «ren» og «uren» i krigsspråket at de intellektuelle kan bidra i innvandrings- og integreringsdebatten.

Redaktør Åmås har satt ting under debatt tidligere også, men ble da beskyldt for ikke å være like opptatt av debattens innhold. Denne gangen er temaene viktige, og slike beskyldninger preller av.

Zizek skrives med en liten «v» over z\'ene.