Innadvendt underliv for de tålmodige

Even dyrker ventingen. Ventingens mål er at målet med ventingen forsvinner. En venting som glemmer hva den venter på, kjenner ingen lengsel, og Even vil ikke plages av lengsler. Men selv i en avdød bestemors leilighet, med et utømmelig lager av hermetikk, er det vanskelig å få vente i fred. Prostituerte Ada i etasjen ovenfor kommer stadig innom, og geskjeftige fetter Konrad presser Even til å gå i underlivsterapi. Even lider nemlig av en erektil dysfunksjon, og av en eller annen grunn mener samtlige av personene i Evens mikrounivers at det er av ytterste viktighet at han får den opp.

Øystein Steines debutroman sverger til Loe-estetikken med korte setninger og en naiv hovedperson-raring som er smartere enn de andre likevel. Steine skriver morsomt-sårt, men litt for innadvendt til at naiv-super-ungdommen vil trykke han til sine hjerter.

Evens indre monologer om ventingens vesen er lange, men ikke særlig potente. Den utålmodige leser mister tenningen lenge før forfatteren klarer fullføre. Det er synd, for Steine skriver veldig fine dialoger som hadde fortjent å bli plassert i en bedre helhet. De karikerte bikarakterene, med irriterende navn som Gregor Gallefoss og Elise Eltnes, er heller ikke spesielt morsomme eller interessante. Velskrevet, med ikke så rent få originale poenger, men gjennomføringen blir litt for slapp. Han burde kanskje ventet litt lenger?