Innbytterpuls

Det er ikke vanskelig å se at regissør og manusforfatter Martens har tilhørt Åpen Post-redaksjonen i NRK. Allerede før Harald Eia entrer i rollen som den småguttkåte og frustrerte bankfunksjonæren Salomonsen, har mistanken om et bidrag fra Åpen Post-gjengen på humorsiden meldt seg. Og selv om filmen tar seg kraftig opp hva humor angår med Salomonsen-karakteren, forblir han bare Åpen Post-Harald, begrenset av skuddsikre, men velbrukte grimaser og dialekter/sosiolekter fra humoristens repertoar. Humor med pengene tilbake-garanti. Det hjelper litt at hovedrolleinnehaver Håvard Lilleheie på imponerende vis reiser seg etter en litt haltende start.

United er en ujevn, dog morsom og koselig ungdomsfilm. Filmens største svakhet er imidlertid at karakterene forblir endimensjonale i fraværet av oppgjør med skuffelser og nederlag. Jeg tror og vil ikke tro at en elleveåring trekker på skuldrene når treneren foretrekker at fotballaget spiller med en mann mindre fremfor at han er på banen. Selv ikke om han er så smart at han leser Kapital på benken. Bård og Harald representerer intelligent humor, men som Jackass og Ali G har vist er det vanskelig å overføre en tv-suksess til det store lerretet. Deres frykt for å «snakke om følelser» uten å tulle det bort egner seg ikke i en film for unge voksne.

De er rett og slett «gutter man ikke kan snakke med», som vi sa det på ungdomsskolen.