Inni granskauen

Det ble ingen minneverdig musikkopplevelse da Truls tok med seg trærne sine til Sound of Mu. Instrumentene kjempet mot hverandre om livets rett i det akustiske lydbildet, hvilket til tider endte i en tonal massakre. De ellers så harmoniske stemmene kunne lett forveksles med kattejammer, og kom bare til sin rett ved et par anledninger da de uforstyrret fikk boltre seg i sårt tiltrengte instrumentpauser.

Lokalet, som knapt hadde plass til bandets elleve medlemmer, egner seg ikke for et lydbilde av denne størrelsen, og må ta mesteparten av skylda for at lydkvaliteten minnet betydelig om en traumatisk skoleavslutning på barneskolen. Den intime stemningen sørget imidlertid for at bandet klarte å formidle en energi og glede til publikum som svarte med trampeklapp og krav om ekstranummer.

Men kakafoni ble til harmoni da trærne dagen etter leverte en opplevelse så det sang mellom veggene på Rockefeller. Alle instrumentene kom til sin rett og fikk leke seg med sine folkinspirerte indiepoptoner på en scene som passet bandet langt bedre. Den enorme energien og de velklingende melodiene treffer deg et sted i bakhodet hvor de blir hengende igjen. Det er kanskje derfor det hviskes i underskogen om at disse trærne holder på å vokse seg inn i himmelen.