Internasjonalt format

Det nærmer seg et tiår siden undertegnede første gang så og hørte supertalentet Håvard Wiik (f. 1975) ved et flygel. Siden har Wiik vært innom jazzlinja i Trondheim, og som så mange av Trondheim-studentene i sin generasjon er han allerede godt etablert på den norske jazzscenen. Foruten samspill med for eksempel Ingebrigt Håker Flaten og Paal Nilssen-Love har Wiik møtt internasjonale størrelser som saksofonistene Joe Lovano og Ken Vandermark i konsertformat det siste året.

Med «Postures», første skive med egen trio, tar han et langt skritt videre.

Pianotrioen er et enkelt, gjennomsiktig og vanskelig format. Det kan være en solist støttet av to anonyme akkompagnatører, eller det kan være tre musikere som hver for seg bidrar til en sum som blir større enn tre. Det siste er tilfellet her; Mats Eilertsen (bass) og Per Oddvar Johansen (trommer) tilfører Wiiks komposisjoner både bredde og dybde, de bidrar sogar på låtskriversiden. Resultatet er en direkte og svært gjennomført plate, med melodiske og rytmiske gjennomgangstemaer som knytter de åtte sporene sammen. Produksjonen er ren, nesten tørr, og i stedet for å overdrive understreker den Wiiks klang, samtidig som den gir plass hans for tidvis strålende og modige fraseringer.

Det er alltid vanskelig å unngå referanser til Jarrett/Peacock/DeJohnette når pianotrioer skal beskrives. Håvard Wiik Trio deler først og fremst veteranguttas evne til å fremheve samtlige musikeres kvaliteter innenfor trioformatet, og Wiik selv fremstår dessuten som en meget sterk låtskriver. Alt i alt er dette en glimrende plate som vil bli lagt merke til også utenfor Norges grenser.