Irriterende søtt

Marthe Valle har det som trengs for å lykkes i popindustrien. Hun er en alveaktig pen jente med en stemme så vakker og klokkeklar at det føles som om hun har plassert tungespissen sin inne i øregangen din. Hun rir på hest og hjelper moren i sauefjøset på gården i Selbu. På fritida komponerer hun og synger. Dette har blitt til It’s a Bag of Candy.

For å si det med en gang: Dersom du elsker det Lene Marlin har gjort etter at hun forsvant fra hitlistene på slutten av nittitallet, er dette plata for deg. De stillferdige popballadene er sarte, søte og behagelige.It’s a Bag of Candy er en godtepose med velprodusert, velkomponert og enkel pop som slenger deg inn i en rosa drømmeverden.

Marthe høres ut som om hun fremdeles bor på det rosa jenterommet, skriver dagbok og tygger klissete Hubba Bubba. Tekstene handler om hjerte, smerte, hemmeligheter og varme klemmer, og låtene er så søte og ufarlige at plata blir irriterende. Man trenger ikke dra på med steelgitar for å lage bra musikk, det er ikke det. Men her mangler de salte paddene som gjør at de søte dropsene blir gode. It’s a Bag of Candy ender dessverre opp i «søt pike-kategorien», kategorien for søte jenter som byr på noe pent, men ikke noe nytt. Det er synd, for Marthe Valle har stemme til å være mer original enn som så.