Jakten på ondskapen

Englebyen er historien om den grusomme terroraksjonen på en skole i Kaukasus i 2004. Der mistet 333 uskyldige mennesker, brorparten barn, livet etter et tre dagers langt mareritt som involverte over 1100 gisler. Det er en historie om grenseløs ondskap, bunnløs fattigdom og tragiske skjebner, samtidig som forfatteren tegner et bilde av et Russland gjennomsyret av håpløs korrupsjon. Grunnlaget for boka la forfatteren i 2007, da hun reiste til Beslan for å gjøre feltarbeid til masteroppgaven sin i sosialantropologi.

Boka utgir seg for å være en jakt på sannheten. Men det eneste som framstår som sannsynlig etter å ha lest den, er at sannheten aldri vil komme fram, ettersom Fatland i verket impliserer at politikere like opp til Putins nivå er skyldige. Tittelen, Englebyen, referer til hva gravlunden der ofrene ligger begravet kalles på folkemunne, og det er møtene med ofrene og de etterlatte som står i sentrum.

Boken er godt skrevet og, ikke minst, skremmende aktuell. Likevel har den mangler, og den mest åpenbare av dem er mangelen på intervjuede menn. Mennene finnes, men de er langt færre enn kvinnene. Denne skjeve kjønnsbalansen kan kanskje forklares med at forfatteren har slitt med å få innpass i en machokultur som framstår som særdeles rigid. Dette er synd, fordi det gjør at boka danner et ufullstendig bilde av samfunnets reaksjon på terroren. Mangler til tross, boka er god lesning og kan trygt anbefales som en grei innføring i det kaukasiske konfliktlandskapet.