Jazz på norska

Østenfor sol

Troillspel

Majorstudio

Jazz? Ja! Men tilgjengelig? Veldig! Og norsk? Til fingerspissene.

La meg finne opp en sjanger: Dovrejazzvisepop. Men la oss først snakke litt om den nye plata til Østenfor Sol. Oslobandet med utspring fra Musikkhøgskolen har tidligere utgitt den kritikkerroste skiva

Syng, Dovre. Nå er de her med 13 historier fra den norske fjellheimen. Her heter låtene «Eros på moltmyra», «Kveld på viddun» og «Trollspeil». Det handler om livet og døden og kjærligheten, uten at det blir en klisjé. Sentralpoetisk med enderim. Skrevet av Vegard Vigerust på nydelig dialekt utspiller de fleste historiene seg i Dovres fjellandskap.

Jazzen har som kjent en tendens til å bli innadvendt. Ikke så her. Låtene er låter – de er populærmusikalsk bygd opp med vers og, et ofte fengende, refreng. En improvisert solo av og til tåles fint. Bjørn Sigurd Glorvigen blir som vokalist en tekstformidler og ikke et abstrakt instrument. Han leverer med avmålt verbal innlevelse. Som en subtil Jørn Simen Øverli eller en mere jazza Henning Somerro. Med dialekten og naturbildene får musikken et ganske folkelig preg, i positiv forstand. Noe som forsterkes av folketoneinspirerte melodier. Det blir rett og slett veldig trivelig.

Et ankepunkt kan være at bandet blir noe pregløst og sterilt. Eller rent og pent om du vil. Men for all del, disse jazzmusikerne fokuserer på musikk og ikke «attitude» og kul sound, og det må de få lov til. Et annet og litt større ankepunkt er at det instrumentelle blir litt kjedelig. De fleste musikalske grepene blir noe klisjéaktige, og uten Glorvigens tekstfremførelse hadde dette blitt helt uinteressant for meg, i alle fall. Men jazzlyttere liker det sikkert.

Uansett, en fin plate for mørke høstkvelder. Dovrejazzvisepop.