Jens K. Styve

Du er ein luring, Finn Bjølseth

Jippi forlag

Steike meg, en tegneseriebok med stive permer og duse farger på forsiden. En sånn bok det ville vært hyggelig å ha på kaffebordet om man hadde hatt et. Også fra Jippi forlag, som bare for noen år siden var en slags utvekst i Gateavisas armhule. Jens K. Styve har penslet streker siden for lenge siden, og var en av gründerne bak Jippi, et friskt tilsig til norsk tegneserielandskap.

I

Du er ein luring, Finn Bjølseth får leseren føle på kroppen hvordan det er å være en tyve-og-noe år gammel jomfru i en isolert vestlandsbygd. Finn Bjølseth er en nerdete type som snakker nynorsk og runker til Ellos-katalogen. Skremmende nok er det noe kjent med ham. Finn er den patetiske i oss. Han er dusten på festen, og rollespilleren på Folkets Hus. Finn er kanskje en av de pussigste serieheltene i Norge. Fortellingen er dvelende, langsom og litt sørgmodig. Noen av observasjonene er sabla skarpe, og lette å kjenne seg igjen i. For eksempel er rollespillnerders helt unike kommunikasjonsform gresselig presist skildret. Streken er særegen, og holder en jevnt god kvalitet. Styve bryter med konvensjonelt stripeformat, og tar seg den tid han trenger. Dette er av det gode, men av og til blir rytmen i fortellingene vel treg. En litt strammere regi kunne vært å foretrekke.

Seriene er lette å like, kanskje for lette. Det er liksom ikke noe som fester seg, utover en vag stemning av melankoli og busstopp på sølete vestlandsveier. På humrehumre-skalaen scorer Du er ein luring, Finn Bjølseth høyt. Latterdørapåvidtgap-skalaen er ikke like aktuell å bruke.