Jevn puls
Hjertelyd
Pax (205 s.)
Tenk deg situasjonen. Du har en bestevenn og en kjæreste. En dag finner du dem sammen i sengen. Det er en klassisk intrige, med en vesentlig forskjell. Bestevennen og kjæresten din er søsken. Dette er marerittet jeg-personen i
Hjertelyd hele tiden vender tilbake til.
Vi møter den navnløse jeg-personen i midten av førtiårene, en ensom kunsthandler. Han har hatt litt for mange sidesprang i livet, og har til slutt innsett at det ikke finnes en klar vei, eller kvinne, å tråkke på.
Så kommer barndomskjæresten Ariane, som forrådte ham med sin egen bror, tilbake. Hun forteller at broren hennes, Adrian, er død. Møte med Ariane og nyheten om Adrians bortgang får livet til å innhente hovedpersonen.
Jeg-personen tar leseren med på en vandring i minner som er preget av rotløshet og oppbrudd. Hele tiden er han på leting etter et holdepunkt, og hele tiden kommer han tilbake til holdepunktet som forsvant. Det mest utilgivelige sviket.
Jens Christian Grøndahl er en av Danmarks mest bejublede forfattere. Dette er hans fjerde roman på norsk. Foruten sjokkeffekten incestavsløringen frembringer, er det lite nytt i Hjertelyd. Som vanlig i Grøndahls bøker kommer leseren inn på en person midt i livet, og som vanlig blir leseren introdusert for personens fortid. Det er særlig letingen etter det avgjørende øyeblikket, den stunden da livet tok en ny vending, som preger Grøndahls personer.
Språket er pompøst og en fin adspredelse fra den kompakte og naive språkstilen mange norske samtidsforfattere har tullet seg inn i. Grøndahl bruker effektivt digresjoner som virkemiddel for å illustrere hovedpersonens forvirrede følelser.
Grøndahls oppskrift er velkjent og nok engang en suksess. Men boken gir likevel en bitter ettersmak. Jeg tror ikke lenger på at forfatteren bryr seg om personene sine. Jeg tror ikke på at han vil noe med dem. Jeg tror bare han følger en fast formel som sikkert kan gi ham flere litterære priser enn dem han allerede er tildelt.
Som leser mister jeg troen på Grøndahls evne til å fornye seg. Jeg lurer på om han bryr seg om noe annet en ødelagte forhold som må forklares i ettertid.
Men har du aldri lest Grøndahl, vil du sikkert ikke sitte igjen med denne tvilen. Da kan Hjertelyd bli en varm opplevelse som gjør vanskelige tabuer mer forståelig.