Kabelstrekkguts

Publisert Sist oppdatert

Anmeldelse

# Cables

# Same Places. Same Faces

-Ååååå. Legg dere godt i sæla alle mann, sang Svend Helstrup ved Oslo Lysverker. Han var Norges siste kabelstrekksanger, et yrke som består i å synge oppmuntrende når arbeidskara legger digre kabler – et kabelstrekk.

Helstrup har imidlertid gått av med pensjon. De fire jentene i Cables er derfor naturlige arvtakere. Hese kråkestemmer, standhaftige rockabillyrytmer ispedd litt redneckspirituosa og tregrepspunkens råskap, samt kvinnelig sjarm og glitrende guts, vil i sannhet få fart på kabelstrekket.

Men tenkt bort fra denne funksjon, står ikke musikken seg like godt. Som kjent er kråker vel slitsomme å lytte til i lengden, og det er ikke alltid tre grep er nok. Siden rockemiljøet fortsatt sliter med kjønnskvotering, er det dessuten nødvendig å innrømme at: De er gode til jenter å være. Med litt øvelse kan imidlertid siste setning kuttes. Og en ekstra legges til: Er flinkisgitaristen virkelig jente? Kor som er: Jentene gir alt de har – noe som er alfa og omega, og et kjønnsfritt superlativ i denne sjangeren.

Onde tunger hevder at en ny og moderne strekkmaskin skal overta alle kabelstrekk i Norge. La oss håpe at disse tregrepa jentene søker jobben først, at Norge Rundt får det med seg, og at Helstrups minne lever videre med Cables nydelige «I´m still here».

Powered by Labrador CMS