Kaotisk koselesing

I det jeg for første gang legger en klam hånd rundt en rykende fersk bok, starter jeg gjerne med å lese baksiden for å se hva jeg har i vente. Det viser seg at jeg holder i en reiseroman krydret med lingvistikk, det vil si språklære. Boken følger forfatteren Atle Næss og hans datter og språkforsker, Åshild, på feltarbeid til Reef-øyene i Melanesia i Stillehavet. Åshilds mål er å studere et av de lokale språkene på Salomonøyene, äiwoo, mens pappa Atle liker språk sånn generelt og bare henger seg på for moro skyld.

Boken beveger seg jevnt mellom far og datter sine synspunkter. De skriver begge på en lettlest og artig måte, med muntre og selvironiske blikk på alt det uvante de blir møtt med. Det gis rom for språkhistorie, enkeltepisoder, beskrivelser av leveforhold, samt hyppige kurs i hva som ligger bak ordet lingvistikk.

Det største problemet med boken er imidlertid at den ikke lykkes med det den prøver på, nemlig å gjøre lingvistikk morsomt. Isteden fungerer den som 80 prosent roman og 20 prosent lærebok. Dette blir fort irriterende. I det ene øyeblikket sitter man og koseleser seg igjennom anekdoter om hvordan ting føles for hverdagsnordmannen når han plutselig blir fratatt kloakk, dusj og leselys. I det neste får man en lang preken om retroflekser, allofoner og nomenklassifikatorer, samt deres uendelige bruksområder. Resultatet blir stadige avbrudd der de små grå må konsentrere seg, og kosestunden føles plutselig som eksamenslesning.

Hensikten bak boken bidrar isteden til å gjøre den kjedelig, noe som fører til et slags merkelig paradoks. Alle disse små «lese om vanskelige ord»-avbruddene er komisk nok det eneste som funker dårlig med boken. Resten man får inn underveis er faktisk ganske artig. Visste du forresten at innbyggerne på Salomonøyene har 50 forskjellige ord for brødfrukt, men intet enkeltord for seng eller bord, samt at det vanker straff hvis man som ektemann og svigermor omgås hverandre? Sistnevnte hadde alltids vært hensiktsmessig å innføre i Norge.

Uansett, boken anbefales gjerne, for tidvis er den både morsom og fengende. Bare husk å hoppe over all den tunge lingvistikken.