MANGFOLDIG: Country? Pop? Jazz? Rock? Det er ikke godt å vite hva man får når The Switch spiller opp til dans.

Kindereggmusikk

The Switch gir deg mye mer enn tre ting på én gang.

Publisert Sist oppdatert
MANGFOLDIG: Country? Pop? Jazz? Rock? Det er ikke godt å vite hva man får når The Switch spiller opp til dans.

Anmeldelse

# The Switch

# Scene: Blå

Regi: Novafest

Når: 8. april

Tre akkorder som går på repeat, et instrument-ensemble bestående av kun bass, gitar, trommer og vokal, og overfladiske tekster uten mening. Dette er tre velkjente faktorer innenfor popmusikken. Faktorer som beskriver mange andre Osloband – men ikke The Switch. De demonstrerer at de er mer enn bare tre ting på én gang, og tar oss med inn i en musikalsk verden der man aldri kan vite hva som venter rundt neste sving

Novafest 2011 er i gang, og The Switch er et av bandene på plakaten. De er tidlig ute med å skape en personlig relasjon til publikummet sitt, og resultatet er en tilhørermasse som viser engasjement fra første øyeblikk. Konserten starter med et popete preg, og det er lett å få assosiasjoner til lange bilturer med høyttalerne på full guffe. Den lyse og lette vokalen supplerer de melodiøse rytmene på erketypisk pop-vis, men det stopper ikke der.

Bruk av rytmeegg, kubjelle og klarinett gir låtene et friskt, musikalskt sidesprang, og i løpet av kort tid har The Switch berørt minst like mange sjangre som de har bandmedlemmer. Overraskende, orientalske toner spilles på klarinetten, og sporadisk headbanging blant publikum viser at dette er kreative, musikalske grep som fenger. Grep som gjør konsertopplevelsen ekstra spennende. Plassen rett foran scenen står tom, og noe av det intime preget blir borte, men god stemning blant tilhørerne veier opp for dette.

– Er dette en komadrøm? hører vi en i publikum rope, og svaret kommer kontant ifra vokalisten.

– Jeg veit ikke jeg.

Selv om spørsmålet kommer ut av det blå kommer det av en grunn. Bandets ambivalente toner bygger opp en stemning av fusjon mellom drøm og virkelighet, der det er lett å la tankene vandre.

Det er vanskelig å få tak på hvilken sjanger musikken kan kategoriseres innenfor, for når man først tror man har grepet på musikken, så skifter bandet om og gjør noe helt annet. Flerstemt koring og pulserende trommegrooves bærer likevel den røde tråden gjennom konserten og rocker opp en ellers popete stemning, mens el-pianisten briljerer med imponerende soloer og bidrar til at musikken får et jazzete preg. Det er deilig å fortsatt kjenne følelsen av å bli overrasket på konsert, og barndommens Kinderegg-overraskelser kan bare måle seg med The Switch dersom de inneholder minst én klarinett og et el-piano.

Powered by Labrador CMS