Kjærlighetssyk kalkun

New York 2021. Clare Danes spiller kunstløpsprinsessen Elena, som er i ferd med å bli forlatt av sin ektemann John (Joaquin Phoenix). Etter flere år i et langdistanseekteskap har John nå besluttet å få sin unge, vakre kone til å undertegne skilsmissepapirene. Men det er ikke bare ekteskapet som er en smule skakkjørt. På grunn av fraværet av kjærlighet og medmenneskelighet har nemlig hele verden forandret seg; evig vinter, sykdom og tusenvis av mystiske dødsfall.

Elena er en av dem som har blitt rammet av denne mangel-på-elskovssyken. Det eneste som kan redde henne er at John kommer tilbake og puster liv i den isfrosne kjærligheten. Men vil han rekke det i tide? Mens historien bygges opp til den store finalen, ruller filmen seg rundt i klisjeer og svulstige scener. Elena løper. Elena blir tatt til fange av sin grådige og onde manager. Elena danser på isen i rosa trikot. Elena kjemper seg gjennom de voldsomme snømassene i fjellheimen. (Utenfor New York?) I bakgrunnen melder tv-kanalene om stadig flere dødsfall. Vi har svik, begjær, til og med murder on the dancefloor i det den blåhvite isen blir blodrød og syndig. Elena hvisker ømt med skarp, polsk aksent. Men hun er aldri i nærheten av å uttale navn som Kubrick og Hitchcock.

Dette er rett og slett en av de verste filmene jeg noen gang har sett.

Festen-regissør Vinterberg må ha snublet i en av seiersrundene etter debuten fra \'98, eventuelt har han blitt rammet av en av sine egne fiktive epidemier. Etter festen kommer bakrusen.